she dreamed of paradise

- hver gang du sier at jeg er lat, eller slapp, sårer det meg. jeg er ikke lat - jeg er syk. 

- nå er det din tur til å ta initiativ. 

- jeg er ikke forelsket i deg lenger. 

- det irriterer meg at dere holder "kontakt" med den jenten som har ødelagt livet mitt, og som dere ikke en gang kjenner. 

- hver gang dere kommenterer at jeg hadde så fin kropp før, gjør det bare at jeg spiser enda mer. dere er grunnen til at jeg har lagt på meg. 

- jeg vet det er vanskelig å forstå seg på min situasjon, men jeg trenger å være litt alene. mest alene. jeg distanserer meg ikke med vilje, jeg gjør det fordi jeg trenger det. det er det som virker for meg.

- jeg vil du skal ha mer forståelse for meg. du må forstå at jeg, spesielt, trenger den søvnen jeg kan få, og at den søvnen er viktigere enn å spasere grytidlig på tur hver morgen.

- jeg orker ikke mer av deg. jeg orker bare ikke. du er det falskeste mennesket jeg noen gang har møtt, men likevel er jeg veldig glad i deg. du har tatt fra meg mye glede her i livet, og gjort ting dobbelt så vanskelig for meg. du har gjort slik at jeg har tapt tid, og ikke har fått brukt de ressursene jeg kunne. 

- du spiser opp livet mitt bare ved å eksisterere - du ødelegger meg. 

- en gang var du min bestevenn. beste kompis. jeg savner deg. jeg savner personligheten din, at vi kunne prate om alt sammen, gjøre alt sammen. jeg savner alt med oss. du og jeg. vi.

- FUCK deg.

- du behandler bekjente bedre enn du behandler din bestevenninne - som er meg. den som har vært der for deg i alle år når resten av verden gikk ut. den som har bygget deg opp igjen fra den tiden du falt dypt, den som har vært glad på dine vegne, den som ofte forteller hvor mye hun setter pris på deg, den som tror på deg, den som oppmuntrer deg, den som aldri ga deg opp, den som hjalp deg gjennom livet. den personen har du glemt til fordel for mennesker du knapt nok kjenner. jeg trodde vi var bestevenner, men så kom det noen som var bedre, i dine øyne, og tok deg fra meg. når du en gang flytter tilbake, og kjeder deg, er ikke jeg her for deg heller. 

- det irriterer meg at du ofte er så utilgjengelig som du er, når det er du som har klaget på hvor utilgjengelig jeg har vært i fortiden. 

- hold kjeft.

- hadde resten av verden kjent deg slik som jeg gjør, er jeg sikker på at ingen hadde likt deg. hadde resten av verden visst hvor falsk, egoistisk og slem du faktisk er, hadde du sittet igjen alene. jeg er den eneste personen som virkelig kjenner deg, og selv om du er ganske grusom, kan jeg ikke hjelpe å være glad i deg uansett. jeg vet alt om deg, og liker deg fordiom. hadde resten visst, er jeg sikker på at de hadde sagt adjø. likevel er det de du bryr deg om, og meg du stadig glemmer.

- jeg orker ikke å være en del av livet ditt lenger. jeg ser ikke på deg som en venn, og jeg husker før at jeg gledet meg til å slippe å se deg hver dag. det er en befrielse at vi ikke bor på samme sted lenger, for nå slipper jeg å late som ingenting når du konstant rakker ned på folk og er negativ.

- jeg fortjener ikke dette - jeg fortjener bedre.

- jeg vil ikke være sammen med deg. jeg vil  ikke være singel heller. jeg vil finne en ny. en som passer meg, som er glad i meg, som deler det samme synet på verden og livet som jeg. som er like eventyrlysten og ivrig. like drømmende og positiv.

- jeg er lei av at du sier det er lenge siden jeg har hørt  fra deg, for det er det aldri.

- jeg blir irritert hver gang du spør om jeg stresser. uansett hvor jeg er, spør du om jeg stresser. stresser du, stresser du. du må ikke stresse sånn. du må ikke stresse hele tiden. nei, jeg gjør faktisk ikke det heller - det er bare du som tror det. det må da være lov å være andpusten eller sliten. 

- når jeg hadde det som verst, gjorde du det bare enda verre. etter alt jeg har gjort for deg, trodde jeg at jeg fortjente bedre.

- jeg er lei for at vi ikke er venner lenger. det er synd, for vi hadde det så fint sammen. jeg savner deg. du er den beste vennen jeg noen gang har hatt - jeg bare innså det for sent.

-  hvorfor oppfører du deg som du gjør? hvorfor har du en trang til å virke så supersøt og overhyggelig overfor alt og alle når alt du gjør når de har gått er å prate stygt om dem? du rakker ned på alt og alle bak ryggen dems. det er sikker det du gjør med meg og, selv om du liksom skal være min bestevenninne. 

- hvorfor gidder du aldri å svare meg? bruke tid på meg? prate med meg? hvorfor? 

- du gjør vondt verre.

- jeg er ensom.

- det sårer meg at du ikke er villig til å kjempe for vennskapet vårt, i det hele tatt.

- jeg tenker ofte på deg, og skulle ønske vi kjente hverandre bedre. jeg tror likevel jeg kjenner deg mer enn du tror jeg gjør, for jeg klarer å lese bak den fasaden din.

- det er ikke meningen å være stille, men jeg har det bare så fryktelig vondt. 

- jeg vil ikke være venn med deg lenger. du tar for mye energi fra meg, og jeg orker ikke å være venn med noen som bare gjør dagene mine verre. du tenker for mye på deg selv. jeg bare gir og gir, men får aldri noe tilbake. 

1. jeg føler meg veldig venneløs for tiden, til tross for at jeg ofte får altfor mange forespørsler om å finne på ting med alt og alle. grunnen til at jeg føler meg venneløs er nok fordi at jeg føler jeg mangler en, eller to, skikkelig, skikkelig gode venner. noen jeg kan være meg selv hundre prosent rundt, og noen jeg kan fortelle absolutt alt til. en bestevenn, er vel det jeg føler at jeg mangler. jeg savner å ha ekte venner som bryr seg.

2. jeg bryr meg altfor mye om de rundt meg. det er bra å bry seg, har jeg hørt. men det kan umulig være bra å bry seg så mye som jeg gjør. dersom en venn går gjennom noe vanskelig, bruker jeg dagene mine til å sørge sammen med dem, i all hemmelighet. ofte tar jeg meg selv i å savne venner og tenke på dem så og si hele tiden. det at jeg bryr meg så mye gjør at jeg føler ingen bryr seg om meg. det er ingen som tenker på meg på samme måte som jeg tenker på dem. det er jeg ganske sikker på. 

3. jeg er hemmelig forelsket i alt og alle. ikke bokstavelig talt, men i ganske mange. kanskje ikke forelsket, men betatt. veldig betatt. 

4. jeg har prøvd å gå inn for å få en spiseforstyrrelse, fordi at jeg føler meg akkurat litt for tykk. jeg har blitt ganske asosial på grunn av dette, og er redd for å gå ut dørenn i tilfellet noen jeg ikke har sett på lenge skal se meg og tenke at "hun hadde lagt på seg".

5. min "bestevenninne" er min fiende. 

6. av og til skulle jeg ønske at jeg var alvorlig syk. hittil i livet har jeg kun vært rammet av såkalte usynlige sykdommer som svært få har forståelse for. av den grunn tenker jeg ofte på at jeg skulle ønske jeg fikk en diagnose som kreft i stedet, slik at folk hadde tatt seg tid til å forstå. 

7. ofte ser jeg for meg at jeg tar mitt eget liv, og jeg godter meg over tanken på at de rundt meg hadde følt skyldfølelse. de fleste rundt meg behandler meg ekstremt dårlig, og av og til får jeg lyst til å ta mitt eget liv fordi de er så jævlig mot meg. når jeg ser for meg mitt eget selvmord, og begravelse, ser jeg for meg at jeg er i himmelen, ser ned på dem og tenker "hah, nå viste jeg dere. dere skulle behandlet meg litt bedre da jeg faktisk levde".

8. jeg er nødt til å bli tynn før jeg eventuelt kan fullføre et selvmord. jeg vil ikke at noen skal se kroppen min slik den er nå, selv ikke noen på likhuset. den tanken skremmer meg virkelig.

9. til tross for at jeg ofte har lyst til å ende mitt eget liv, er jeg livredd for døden. dessverre. hadde jeg ikke vært redd for døden, hadde jeg nok vært borte for lengst.

10. jeg føler meg alltid truffet når tynne venninner sitter og klager over at de er så tykk, når det er de som er tynnest rundt bordet. 

11. jeg har sosial angst. 

12. jeg tenker ofte på hvordan de rundt meg ville hatt det om jeg ikke eksisterte. ville de vært lei seg? brydd seg? kommet over det fort? 

13. jeg har vokst opp med en voldelig stefar. han var aldri voldelig mot meg, men jeg lå ofte i etasjesengen min hørte på når han banket opp mamma. jeg har aldri vært så redd i mitt liv.

14. jeg skulle ønske at noen spurte meg om hvordan jeg hadde det en gang i blant. 

15. jeg har telefon - og busskrekk.

16. jeg har ikke grått på år og dager. jeg klarer ikke å gråte lenger. jeg er så trist at jeg er tom. tom for følelser, tom for livsgnist. før gråt jeg ofte. av alt. jeg gråt helt til lakenet og puten var helt vått. helt til det ikke var mer mascara å gråte bort. helt til øynene mine var så hoven at det gjorde vondt. så mye at jeg gruer meg til å stå opp for jeg var redd for at familie skulle legge merke til det. dersom de var i rommet jeg måtte gjennom for å komme meg til badet spilte jeg supertrøtt og hadde nesten øynene helt igjen slik at de ikke skulle se det, også var jeg i evigheter på badet og tok kaldt vann i ansiktet ved hjelp av en duk og oversminket meg.

17. jeg har lyst til å tro på gud, men jeg får det ikke til.

18. jeg har lyst til å tro på et liv etter døden, slik at jeg kan trosse frykten min for døden og forlate denne verdenen.

19. jeg er altfor dumsnill, og jeg tilgir alt og alle hele tiden. jeg tror at folk kan forandre seg, men jeg ender opp med å bli skuffet gang på gang på gang.

20. jeg har lyst til å bytte ut hele vennegjengen min.

21. jeg har lyst til å gråte ut til alle vennene mine. fortelle de alt om meg, slik at de kan bli bedre kjent med meg. men jeg tør ikke. jeg holder tilbake. er redd for å bli dømt, for å bli sett ned på. er redd for at de egentlig ikke bryr seg nok om meg til å ville bli bedre kjent med meg på den måten og vite om hva jeg sliter med.

22. jeg er redd for å aldri kunne få barn.

23. jeg er avhengig av en, eller flere, personer jeg ikke burde vært avhengig av.

24. det er mye jeg angrer på. slik som for eksempel at jeg har vært for avhengig av en person i for mange år, og at jeg ikke tok vare på de virkelige vennene mine fra ungdomsskolen. 

25. jeg vet ikke hva jeg vil her i livet. jeg har ingen peiling på hva jeg har lyst til å bli, og det gjør meg gal.

26. jeg er ensom.

27. jeg  har lyst på en fuckfriend.

28. jeg klarer ikke å gi slipp på mennesker. jeg gir folk latterlig mange sjanser, kun fordi at jeg ikke klarer å gi slipp.

29. jeg har en egoistisk venninne som bare ser ned på andre, og som får meg til å miste selvtillit. hun prater stygt om alt og alle, og tror at hun er bedre enn alt og alle. jeg virkelig hater henne, og håper at karma en dag biter henne godt bak. hun får alt servert på sølvfat og danser gjennom livet som om ingenting skulle vært noe problem. hun får alt servert, uten å gjøre noe som helst for det. hun er det lateste mennesket jeg noen gang har vært borti, og hun får alle andre til å gjøre alt for henne. jeg forstår ikke hvordan noen kan ha så mye flaks, også i tillegg når det er de dårlige og slemme menneskene som får det. jeg håper at hun en dag går på en smell. at folk innser hvem hun virkelig er, og at hun faktisk er nødt til å jobbe for ting i fremtiden slik som resten av oss.

30. jeg bærer nag overfor venninner for ting som skjedde i fortiden. jeg klarer bare ikke å glemme hvor stygg de var mot meg. "vi kan ikke tilpasse oss alt i livet ditt", "hadde hun virkelig ville dødd, så hadde hun jo klart det". er ikke forsøk på selvmord ganske ille også, kanskje? jeg klarer bare ikke å gi slipp på det. det går om og om igjen i hodet mitt.

31. jeg gråter aldri på mine egne vegne - kun på andres. før nå når jeg begynte å skrive disse hemmelighetene. 

32. jeg har vært alvorlig deprimert i flere år.

33. jeg prøver å bli den beste personen som jeg bare kan. jeg går inn for å forbedre meg selv hele tiden, for jeg vil virkelig være den beste versjonen av meg som er mulig. jeg vil ikke snakke bak noens rygg, jeg vil være en ærlig og ekte person. 

34. jeg bruker flere timer daglig på å dagdrømme. bare forsvinne litt fra min egen virkelighet.

35. jeg skulle ønske jeg hadde mot nok til å skade meg selv, fordi at jeg har lyst til å føle at jeg virkelig lever. jeg har lyst til å kjenne på noe annet vondt enn vonden i hjertet mitt.

36. jeg er livredd for å ende opp alene. 

37. jeg føler at jeg har sløst bort alt for mye tid når det kommer til både skole og kjærlighet.

38. jeg skulle ønske at jeg hadde et forhold til min far og til min søsken på hans side.

39. jeg skulle ønske at forholdet til tanten min var like fint og bra som det var for et par år siden. jeg vet ikke hvorfor vi plutselig mast kontakten.

40. jeg skulle ønske at jeg og mamma pratet om alt mellom himmel og jord slik som vi gjorde før.

41. jeg blir såret når familiemedlemmer påpeker at jeg hadde så fin kropp før, og at det måtte jo ha følt meg mye bedre da.

42. jeg skulle ønske jeg kunne treffe noen mennesker som  var litt som meg. mennesker som ønsker å være gode mennesker, som stiller opp for hverandre, som er glad i å stelle i stand hyggelige middager med vin og prat og latter og fest og moro. 

43. jeg tror litt på skjebnen, og at alt skjer for en grunn.

44. noen ganger er jeg mer redd for selve livet enn jeg er for døden. men bare noen ganger.

45. jeg føler at ingen forstår meg.

46. jeg er så redd for å bli såret at ingen vite hva jeg føler.

47. jeg savner en person i livet mitt som jeg kan dele kjærligheten min med. jeg har mye kjærlighet i hjertet mitt, men jeg får aldri vist den til noen.

48. jeg har lyst til å gjøre alt mulig for vennene mine. jeg har lyst til å be dem på middag, gi dem overraskelsesgaver, skrive fine ting til dem helt plutselig, overraske dem på bursdagen deres. slike ting. grunnen til at jeg aldri gjør det er fordi at de behandler meg dårlig og aldri tenker på meg, og det setter en demper på det hele. jeg har lyst til å gjøre det for noen, men ikke for dem.

49. jeg føler at alle andre går videre i livet og utretter ting mens jeg bare står på stedet hvil. 

50. jeg skulle ønske at jeg var en person som bare sa alt hun mente. at jeg kunne si til venner når jeg synes de oppførte seg dårlig, at jeg ikke brydde meg om nedlatende kommentarer og spydighet og at jeg bare slo tilbake på det som om jeg ikke brydde meg. 

51. av og til er tv-serier min eneste venn.

52. jeg takler kritikk veldig dårlig. skulle ønske det ikke var slik. 

53. jeg blir deprimert dersom jeg går en dag uten noe godt. jeg er avhengig av mat, og trøste - og kjedespiser hele tiden.

54. jeg savner bestefaren min og mormor sin bror, til tross for at jeg aldri kjente dem.

55. av og til er jeg glad for diagnosene jeg har, for det er av og til deilig å ha en unnskyldning for å ikke gjøre noe og for å få enkelte goder.

56. jeg er livredd for å mislykkes, derfor tør jeg ikke å gjøre det jeg drømmer om. 

57. av og til har jeg lyst til å bare drikke meg full eller ta noe narkotika slik at jeg kan slippe unna mine egne følelser.

58. jeg har opplevd utroskap - begge veier.

59. jeg har en venninne som har gjort livet for meg helt grusomt i mange år. jeg har hatt lyst til å forsvinne på grunn av henne. jeg har fortalt mine nærmeste om dette, og uansett hvor mye jeg forteller om hvor jævlig hun er så virker det ikke som om de bryr seg. de fortsetter å prate med henne, på en måte. til tross for at de ikke kjenner henne. er ikke jeg viktigere?

60. jeg er livredd for å kjøre bil, men har enormt lyst på lappen.

61. jeg lever kun for andre.

62. jeg er så redd for å miste mormor at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. jeg ser for meg hvordan det ville blitt, og det gjør meg så trist. jeg kan ikke leve uten mormor. hun er som min andre mamma.¨

63. jeg har lyst til å få undersøkt meg hos gynekolog, men jeg tør ikke.

64. jeg har venner som behandler bekjente mennesker de egentlig ikke kjenner bedre enn de behandler meg som har kjent dem siden vi var små, og som alltid har støttet dem og hjulpet dem.

65. jeg av og til sjalu. både i kjærlighet og vennskap. men jeg vil ikke. men det er svert sjelden, heldigvis. 

66. jeg får dårlig samvittighet av alt. dersom jeg ikke kan bli med ut en dag får jeg dårlig samvittighet for å si nei. grunnen til dette er vel at mange av vennene mine er flinke til å spille samvittighetsspill. 

67. mange av vennene mine er hyklere. de sier en ting, og så gjør de noe helt annet. det motsatte, ofte.

68. det virker som at noen regler gjelder for vennene mine, også er det som om helt andre regler gjelder for meg. alle tåler så lite fra søte, uskyldige meg.

69. jeg er redd for å miste meg selv. redd for å bli en kald person på grunn av all motgang jeg har hatt, og redd for å miste de gode egenskapene jeg har den dag i dag.

70. jeg skulle ønske at noen jeg kjente leste dette og kjente det igjen slik at de kanskje kunne få øynene opp for at jeg trenger hjelp.

i dag har jeg lyst til å se the virgin suicides. tror jeg skal gjøre det, jeg. fin og spesiell og litt rar og merkelig men søt film utenom det vanlige. alt på en gang. den anbefales! 

"every morning I wake up and your're not there,

I die a little more inside."

hver gang jeg ser deg, så smiler jeg. hele meg smiler. munnen min smiler. øynene. magen. og hjertet. ikke minst hjertet. det lyser glede av hele meg, og jeg smiler med alt som går an å smile med. jeg smiler av deg, fordi at du er så vakker. og spesiell. du er vakrere enn alt. jeg har aldri sett noe vakrere enn deg.

ikke en gang stjernehimmelen kan slå din vakkerhet, for øynene dine glitrer tusen ganger sterkere enn alle verdens stjerner til sammen.

en annen ting jeg ikke klarer å glemme er smilet ditt. det sa meg på en måte mer enn tusen ord. du kunne prate med smilet ditt. vise følelser, tanker, kommunisere. egentlig alt. det var så rart med det. det minner meg litt om slik som det var med effy i skins. egentlig vedlig som effy i skins. hun hadde et smil som hun var kjent for. jeg husker spesielt et sitat jeg kjente deg igjen i, og som jeg kunne relatere til deg:

"she just smiled, you know. that "effy smile". that means "you don't know me at all. you never will". but i do know her and i know that she has got so much love in her heart but the thought of letting it out, showing her cards, scares her to death."

det passer så godt til deg også. selv om du ofte bare smiler, og smilet ditt kan fortelle meg mye, og du tror at ingen  virkelig kjenner deg, så er det feil. jeg vet at jeg ikke tar feil angående deg. jeg vet at du har blitt såret i fortiden, og det gjør deg redd. redd for å åpne deg igjen, redd for å skulle elske. jeg bare vet det. alt bare gir så mye mening nå. for jeg vet at du er en kjærlig person. en veldig kjærlig person. og jeg vet at du har mye å gi. jeg vet at du holder tilbake, og at det er en god grunn til det.

jeg bare vet det.

jeg husker blikket ditt. det var så intenst, så mystisk. du kikket på meg konstant, og det gjorde meg nysgjerrig. nysgjerrig på deg. du var så interessant, og så vanskelig å plassere. jeg er en menneskekjenner, og som oftest kan jeg lese mennesker ut i fra hvordan de oppfører seg, men med deg var det helt annerledes. du var umulig å lese. det var som om du egentlig ikke visste helt selv hvorfor du var som du var. eller hvem du er egentlig er. 

jeg vet ikke om du la merke til det, men jeg kikket ofte på deg i smug. når du ikke gjorde. jeg husker at jeg beundret din form for energi, og at jeg alltid synes du så så sjarmerende ut. 

hver gang jeg dro ut så håpet jeg alltid på at jeg skulle treffe på deg. som oftest så gjorde jeg det, og da var kvelden reddet. jeg følte en form for spenning og lykke som jeg ikke helt kan beskrive, men fint var det. hjertet mitt banket ti ganger fortere da jeg fikk øye på deg, og de kveldene hvor jeg ikke traff deg ville jeg helst bare rett hjem. 

jeg har fortsatt ikke klart å lese deg som person, men en dag håper jeg på at jeg vil klare det. 

jeg husker det som om det var i går. vårt første kyss. vi kysset i flere timer. det var så fint. og kjentes så godt. jeg hadde ikke blitt kysset slik på en god stund, og det ga meg en tilfredsstillende følelse. slike lidenskapelige kyss var litt fjær for meg. jeg hadde glemt litt  hvor godt det kunne være å kysse. i hvert fall på den måten vi gjorde. begge hadde drukket et par glass for mye, men jeg tenker at det må da ha betydd noe likevel? 

jeg husker at jeg neste morgen våknet opp et helt fjærnt sted. ved siden av deg. du holdt rundt meg, og det hadde du gjort gjennom hele natten. det var så fint, og det var som om jeg kunne kjenne smilet jeg hadde om munnen helt ned i magen. jeg hadde ikke lyst til å dra hjem. hadde ikke lyst til å gå fra deg. hadde ikke lyst til å skille vei. jeg hadde nettopp møtt deg, men likevel så var det litt som om jeg kjente deg likevel. som om kvelden før ikke var første gang vi hadde møtt hverandre. som om vi hadde kjent hverandre mye lenger enn et par timer. 

det var ikke første gang vi kysset. vi kysset hundrevis av flere ganger. det er en stund siden sist nå, og jeg kjenner at jeg virkelig savner det. savner deg. savner oss. jeg beundrer deg på avstand, og skulle ønske at det ikke var slik det måtte være.

om du bare hadde visst hvor gjerne jeg skulle ha kysset deg akkurat nå. hatt deg ved min side i senga. om du bare hadde visst...

har du noen gang hatt en person i livet ditt som du har følt at har vært din sjelevenn? nå tenker jeg ikke bare på når det kommer til kjærlighet, men også til vennskap. jeg har alltid hatt en person i livet mitt som jeg føler at jeg alltid kan relatere meg til. vi er så utrolig lik på så mange måter, og har derfor alltid vært bestevenner. det at motsetninger tiltrekker hverandre stemmer nok ikke i alle tilfellet - ikke i vårt.

vi har gått gjennom de eksakt samme periodene på de eksakt samme tidspunktene, vi kan lese hverandres tanker, vi fullfører hverandres setninger, vi liker de samme type menneskene, vi ler av de samme tingene, vi blir trist av de samme tingene, vi blir glad av de samme tingene, vi liker den eksakt samme musikken, vi er like glad i feste og gikk ofte ut til tross for at det var midt i uka og skole dagen etter, vi faller for de samme guttene, vi liker de samme filmene, vi liker å snakke om de samme tingene, vi har de samme meningene om alt og ingenting, vi kan snakke med hverandre om alt mellom himmel og jord, vi kan være oss selv fullt ut i hverandres selskap, vi kan le til vi mister pusten av alt og ingenting (vi kan til og med le til vi spyr), vi har den samme klesstilen, vi kan fortelle hverandre absolutt alt, vi ler med hverandre og ikke av hverandre, vi er akkurat lik når det kommer til skole og skolearbeid, og viktigst av alt så kan vi stole på hverandre.

har du en slik person i livet ditt - anse deg selv som veldig heldig.